Foto: Paul Sakuma / AP via nrk.no
Alt fra diskreditering av journalister, produksjon og spredning av falske nyheter og utvikling av falske influencere kan kjøpes i dagens post-faktuelle samfunn. Billig er det også, avslører vår rapport ”The Fake News Machine”.
Fake news, eller falske nyheter, ble for alvor et begrep i 2016. En trend som politikere, samfunnsdebattanter og sjefen i Facebook, Mark Zuckerberg, har måttet ta på alvor. Fenomenet er ikke nytt, men omfanget og konsekvensene av desinformasjon, rykter, propaganda og rene løgner over internett og sosiale medier har aldri vært større.
Borte er de fysiske grensene og begrensninger knyttet til tid og avstand. Det har gjort det svært enkelt å manipulere vår oppfattelse av virkeligheten, med de konsekvensene det kan få for blant annen demokratiske prosesser som en valgkamp.
Falske nyheter og cyber-propaganda
Rett før sommerferien publiserte vi rapporten ”The Fake News Machine” som over 81 sider gir et innblikk i hvordan cyber-kriminelle produserer, markedsfører og tjener penger på falske nyheter. Med bruk av falske nyheter som en tjeneste har det aldri vært enklere å manipulere det offentlige ordskiftet gjennom sosiale medier og andre digitale plattformer.
I rapporten har vi kartlagt områder i Russland, Kina, Midtøsten og i den engelsktalende verden som kan brukes til å spre falske nyheter. Med Brexit, Trump, det franske og britiske valget friskt i minnet, bør vi forberede oss på at også det norske valget kan bli forsøkt påvirket av falske nyheter.
Falske nyheter for en ”billig penge”
Nøkkelen til å skape en effektiv kampanje basert på spredning av falske nyheter er å produsere historier, oppslag og debatter som provoserer og utfordrer offentligheten. Det kan være seg det generelle publikum, men også ved å gå systematisk til verks mot spesifikke og utvalgte journalister.
I rapporten har vi avdekket at du kan enkelt kjøpe deg en fire ukers kampanje for en halv million kroner hvor hensikten er å diskreditere journalister. En slik kampanje vil inkludere produsering av nyheter som motsier den utvalgte journalisten, samt spredning av historiene i sosiale medier. På Twitter blir slik spredning utført av roboter som utgir seg for å være mennesker. Disse robotene kan også benyttes til å spamme journalistens Twitter-profil med falske påstander og kritikk.
- Fire ukers kampanje med 50,000 retweets / Likes per uke og 100,000 visninger
- En relatert YouTube-video
- 200,000 bot-følgere
- 12,000 kritiske/skadelige kommentarer, samt
- 10,000 retweeets/Likes av de skadelige kommentarene
Fullservicebyråer i Russland og Kina
I Russland fant vi fullservice-byråer som tilbyr alt fra produksjon av falske pressemeldinger, falske nyheter, manipulering av hendelser, samt markedsføring og spredning av de falske nyhetene. For mellom 15 og 75 øre kan du kjøpe deg manipulerte avstemminger til meningsmålinger i sosiale medier. Disse kan videre brukes til å spre nye falske nyheter og annen form for propaganda. Her vil de samme byråene kunne tilby spredningen via sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter. Et slikt byrå kan i det ene tilfellet produsere en video, og i neste øyeblikk sørge for at videoen for en million visninger på YouTube og 100,000 Likes på Facebook.
I Kina oppdaget vi lignende tilfeller. Fra byråer her kan du kjøpe en tjeneste som fjerner støtende nyhetene fra Internett. I slike tilfeller bestikkes IT-administratorer til å slette ønskede artikler og nyheter fra utvalgte nettsteder.
Falske nyheter gjennom influencere
Vi hører til stadighet om influencer marketing. Opinionsledere og påvirkere som tjener penger på å markedsføre produkter og varer på vegne av kommersielle aktører. Har du tid og penger kan du også kjøpe deg en influencer. En falsk influencer som sådan.
For 25,000 kroner kan du kjøpe deg ”kjendis” med 300,000 følgere på en måned. Kjendisen, eller influenceren vil dernest kunne benyttes til en større kampanje basert på falske nyheter.
Falske nyheter er åtte ganger sterkere enn de korrigerte påstandene
En undersøkelse utført av American Press Institute konkluderte med at spredningen av falske nyheter er hele åtte ganger sterkere enn tiltakene for å korrigere påstandene. I tillegg tar det minst to uker å utjevne forholdet mellom de falske og ekte nyhetene i sosiale medier.
Hva kan du og jeg gjøre?
I det som er i ferd med å bli et post-faktuelt samfunn er det viktig at vi blir mer kritiske til det vi blir eksponert for av informasjon. Før vi liker, kommenterer og deler det vi får i vår ”daglige feed” bør vi ta noen forhåndsregler:
- Sensasjonelle overskrifter
- Suspekte domener som forsøker å se ut som ekte aviser (Aftenposten.nu)
- Mange skrivefeil og et språk som minner om ”Google Translate”
- Mistenkelig bruk av bilder og video av ukjente personer som fremstår som eksperter
- Fravær av skribent, kilde og data
I tillegg til ”varsellampene” over, bør du også følge disse rådene her:
- Les mer enn overskriften før du Liker, kommenterer eller deler
- Kryss-sjekk historien med andre aviser for å se om den ”sensasjonelle” nyheten er delt i andre større aviser
- Søk opp forfatteren eller journalisten for å se om vedkommende eksisterer og har skrevet andre saker
- Ta en kikk på de som har kommentert for å se om de er ekte eller ikke
- Utfordre deg selv og ditt eget ”ekkokammer” ved å lese nyheter fra et bredt spekter av anerkjente kilder. Historier som ikke samsvarer med din egen tro, betyr ikke nødvendigvis at de er falske
- Rapporter falske nyheter.
- Benytt deg av anerkjente fakta-tjenester som PolitiFact, Snopes og fra juli 2017, den norske tjenesten Faktisk.no
Denne rapporten ble også omtalt av NRK 26. juni. Du kan lese mer om det her.
Karianne Myrvold
Okan Kalak